Hva er myelomatose
Myelomatose er en kreftsykdom som finnes i benmargen, og derfor kalles den vanligvis benmargskreft.
I benets marghule finnes benmargen, som danner nye røde og hvite bloceller samt blodplater. Plasmacellen er en av de hvite blodcellene som dannes. Plasmacellene er designet for å produsere spesielle proteiner, også kalt antistoffer. Antistoffer hjelper kroppen å bekjempe infeksjoner.
Dersom plasmaceller forandrer seg fra normale til ondartede plasmaceller, vil pasienten få myelomatose. Ved forandringen begynner cellene å dele seg ukontrollert, i tillegg til å produsere et inaktivt antistoff kalt M-komponenten. Den ukontrollerte veksten av ondartede plasmaceller fører til fortrengning av alle normale celler i benmargen. Dette fører til mangel på normale røde og hvite blodceller så vel som blodplater. Totalt sett gjør det at pasienten blir blodfattig (anemisk) og får nedsatt immunforsvar med større risiko for infeksjoner.
Årsaker til myelomatose
Årsaken til myelomatose er ukjent. Myelomatose er ikke en arvelig sykdom.
Myelomatose er ikke en arvelig sykdom. Imidlertid kan man i enkelte tilfeller se en økt forekomst i noen familier som kan tyde på at noen er mer disponert enn andre. Litt flere menn enn kvinner utvikler sykdommen.
Diagnose
For å kunne stille diagnosen gjennomfører legen flere undersøkelser. Disse inkluderer vanligvis en blodprøve, urinundersøkelse, benmargsundersøkelse og røntgenundersøkelse.
Blodprøver
M-komponenten gjenspeiler vanligvis de syke plasmacellenes aktivitetsnivå hos hver enkelt pasient.
Man kan måle mengden M-komponent ved å ta en enkel blodprøve og prøven kan brukes til å monitorere den enkelte pasients behandlingsrespons. I tillegg tas blodprøver for å sjekke om pasienten er blodfattig, har for mye kalsium i blodet og om nyrene fungerer normalt.
Urinundersøkelse
Noen mennesker med myelomatose har ikke M-komponent i blodet, men bare i urinen. Imidlertid lager disse pasientene nesten alltid en del av M-komponenten, nemlig delen som kalles "lette kjeder". Lett-kjede M-komponenter er så små at de raskt forsvinner med urinen. Derfor er de lettere å se i urinen enn i blodet.
Mengden av lettkjede M-komponenter i urinen kan brukes som et mål på om sykdommen er aktiv eller under kontroll.
Benmargsundersøkelse
Hensikten med benmargsundersøkelsen er å vurdere antall ondartede plasmaceller i benmargen.
Benmargsundersøkelsen utføres i lokalbedøvelse, der man trekker ut litt benmarg og/eller tar en vevsprøve fra hoftebeinet. Benmargen blir tatt ut til undersøkelse av utseende og fordeling av benmargsceller, samt for kromosomundersøkelse.
Bildediagnostikk
CT og MR undersøkelser kan være en del av utredning av myelomatose.
En røntgen undersøkelse viser om det har skjedd endringer i skjelettet, for eksempel tegn på avkalkning eller brudd.
Symptomer
Symptomene kan variere fra person til person og avhenger av hvor mye sykdommen har utviklet seg. Når tegn og symptomer oppstår, kan de inkludere:
- Skjelettsmerter
- Trøtthet
- Hyppige infeksjoner
- Nedsatt appetitt
- Nedsatt fysisk yteevne
- Kvalme
- Vekttap
- Sterkt skummende urin
- Forvirring
Bestill en time hos legen din hvis du har vedvarende tegn og symptomer som bekymrer deg.
Vil du vite mer?
benmargskreftinfo.no er et opplæringsprogram som er utarbeidet for pasienter og pårørende eller andre som ønsker å lære mer om sykdommen.
Her finner du nyttig informasjon om sykdommen myelomatose, eller benmargskreft som den også kalles. Du vil lære mer om hva myelomatose er, hvordan myelomatose oppstår og utvikler seg, og hvilke behandlingsmuligheter det finnes for denne kreftsykdommen. Den fleksible strukturen i programmet lar deg enkelt navigere mellom de forskjellige emnene.
Opplæringsprogram om myelomatose
Besøk siden