Hva er myelomatose
Myelomatose er en kreftsykdom som finnes i benmargen, og derfor kalles den vanligvis benmargskreft.
I benets marghule finnes benmargen, som danner nye røde og hvite bloceller samt blodplater. Plasmacellen er en av de hvite blodcellene som dannes. Plasmacellene er designet for å produsere spesielle proteiner, også kalt antistoffer. Antistoffer hjelper kroppen å bekjempe infeksjoner.
Dersom plasmaceller forandrer seg fra normale til ondartede plasmaceller, vil pasienten få myelomatose. Ved forandringen begynner cellene å dele seg ukontrollert, i tillegg til å produsere et inaktivt antistoff kalt M-komponenten. Den ukontrollerte veksten av ondartede plasmaceller fører til fortrengning av alle normale celler i benmargen. Dette fører til mangel på normale røde og hvite blodceller så vel som blodplater. Totalt sett gjør det at pasienten blir blodfattig (anemisk) og får nedsatt immunforsvar med større risiko for infeksjoner.
Årsaker til myelomatose
Årsaken til myelomatose er ukjent. Myelomatose er ikke en arvelig sykdom. Imidlertid kan man i enkelte tilfeller se en økt forekomst i noen familier som kan tyde på at noen er mer disponert enn andre. Litt flere menn enn kvinner utvikler sykdommen.
Diagnose
For å kunne stille diagnosen gjennomfører legen flere undersøkelser. Disse inkluderer vanligvis en blodprøve, urinundersøkelse, benmargsundersøkelse og røntgenundersøkelse.
Blodprøver
M-komponenten gjenspeiler vanligvis de syke plasmacellenes aktivitetsnivå hos hver enkelt pasient.
Man kan måle mengden M-komponent ved å ta en enkel blodprøve og prøven kan brukes til å monitorere den enkelte pasients behandlingsrespons. I tillegg tas blodprøver for å sjekke om pasienten er blodfattig, har for mye kalsium i blodet og om nyrene fungerer normalt.
Urinundersøkelse
Noen mennesker med myelomatose har ikke M-komponent i blodet, men bare i urinen. Imidlertid lager disse pasientene nesten alltid en del av M-komponenten, nemlig delen som kalles "lette kjeder". Lett-kjede M-komponenter er så små at de raskt forsvinner med urinen. Derfor er de lettere å se i urinen enn i blodet.
Mengden av lettkjede M-komponenter i urinen kan brukes som et mål på om sykdommen er aktiv eller under kontroll.
Benmargsundersøkelse
Hensikten med benmargsundersøkelsen er å vurdere antall ondartede plasmaceller i benmargen.
Benmargsundersøkelsen utføres i lokalbedøvelse, der man trekker ut litt benmarg og/eller tar en vevsprøve fra hoftebeinet. Benmargen blir tatt ut til undersøkelse av utseende og fordeling av benmargsceller, samt for kromosomundersøkelse.
Bildediagnostikk
CT og MR undersøkelser kan være en del av utredning av myelomatose.
En røntgen undersøkelse viser om det har skjedd endringer i skjelettet, for eksempel tegn på avkalkning eller brudd.
Smerter
Dessverre er smerte et vanlig symptom assosiert med myelomatose. Den viktigste årsaken til smerter hos myelomatosepasienter er skjelettsmerter. Midterste og nederste del av ryggen, ribbeina og hoftene er de mest berørte områdene. Effektiv smertekontroll og smertebehandling er et viktig aspekt ved behandling av myelomatose.
Nedenfor finner du noen råd for smertehåndtering:
1
Ta smertestillende medisiner med faste mellomrom. Smertestillende midler fungerer mer effektivt hvis du tar dem før smertene tar tak. Følg legens instruksjoner.
2
Vær ærlig overfor legen eller sykepleieren din om hvilke smerter du har. Husk at de er der for å hjelpe deg!
3
Beskriv smertene så nøyaktig du kan, f.eks. gjennomborende, forbigående, konstant osv. Det kan være nyttig å føre en dagbok om når og hvordan du føler smertene.
4
Meditasjon, mindfulness og pusteøvelser kan bidra til å balansere kropp og sinn, og kan derfor være et godt supplement til smertestillende medisiner.
Fatigue
Fatigue er et veldig vanlig problem hos pasienter med kreft og dermed også hos pasienter med myelomatose. Fatigue er en ekstrem vedvarende tretthet, slapphet eller utmattelse som ikke blir bedre av søvn. Å leve med fatigue kan ha stor innvirkning på livskvaliteten din.
Her er noen gode tips for å håndtere fatigue:
1
Forsikre deg om at du spiser et godt balansert kosthold. Be legen din om å henvise deg til en ernæringsfysiolog hvis du har problemer med å spise.
2
Føre en dagbok slik at du kan gjenkjenne når du mest sannsynlig trenger hvile og når du mest sannsynlig er i stand til å utføre gjøremål eller rolige treningsøkter.
3
Prøv rolig trening hver dag. Dette kan faktisk bidra til å forbedre energinivået ditt. Du kan få hjelp av en fysioterapeut som kan anbefale deg noen passende øvelser.
4
Forsikre deg om at du prioriterer å få nok søvn. Du bør ha en fast rutine og gå til sengs og stå opp til samme tid hver dag.
Kilder:
- Leukemia & Lymphoma Society https://www.lls.org/myeloma/signs-and-symptoms hentet 5.05.25
- Helse norge https://www.helsenorge.no/sykdom/kreft/benmargskreft-myelomatose/ hentet 5.05.25
- Kreftlex https://kreftlex.no/no/Myelomatose.aspx hentet 5.05.25